Høyre surfer på gallupbølgen og Venstre har hentet tilbake de tapte velgere fra sist valg. KRF mister velgere takket være en vaklende tro, FRP er blitt anonyme og får ikke leke med de store gutta i sandkassen.

Sist det var en borgerlig regjering var det fire år med brutte løfter og ansvarsfraskrivelser. Legg merke til at skattene ikke ble redusert og veiene forfalt minst like fort som de gjør i dag. Med andre ord har ikke de borgerlige fått til noe mer, men heller mindre enn de sosialistiske.

Bondevik 2 regjeringen måtte svelge kameler for et helt slakteri, og da særlig Høyre. Problemene med innvandringspolitikken ble forsterket i stedet for løst. Dagens regjering har heller ikke fått til mye, men viser handlekraft og er kanskje på rett vei. Det vi trenger nå er et ern mot en eventuell innføring av lokale sharia-lover. Det bør kun være ett sett med lover her i landet.

De rødgrønne er sosialistiske og arbeider for hele befolkningen. De borgerlige jobber for borgerne og det er fra gammelt av de som eide noe. De som hadde det økonomisk bra. De borgerlige arbeider ikke for mannen på gulvet som gjør at borgerne har noe mer å rutte med enn dem.

Et lokalvalg vil også være merket av denne differansen i karakter og program mellom den borgerlige og sosialistiske siden av norsk politikk. Dette viser vår lokal kommunepolitikk som under en FRP-ordfører forverret seg betraktelig. Oppryddingen er overlatt de sosialistiske, og de ikke bar bør få fortsette det upopulære arbeidet, men det er rett og slett alfa omega at kommunen har en fremtidsrettet økonomisk oppegående styring i årene som kommer.

Du twitter og twittrer du.

Blant de 430 kommunene i Norge brukes det i snitt 68.472 kroner per elev. Dette er i tråd med overføringene. Hvorfor koster en elev i Vestnes kommune 85 000? Er det Kristin sin skyld?

I et land der økonomien trues fra flere hold, er det viktig å holde tungen rett i munnen. For stor og feil bruk av oljeformuen vil gjøre det vanskelig å nå våre inflasjonsmål. Dermed er oljepengene greit brukt slik de er brukt i dag. Vi kan vel egentlig, utover den rolle de allerede spiller i dagens økonomi, glemme dem. Det er vel ikke økonomisk fornuft i å hente ut mer enn vi gjør i dag for å bedre eldreomsorgen. Det må gjøres på det interne plan i form av reformer innen organisering og moderne teknologi. Her er det kommunene må forbedre seg. Mye.

Hanne skriver; ” Hvis det blir flere private sykehjem, blir det mindre makt til Fagforbundets mektige leder, Jan Davidsen.”

Hvorfor vil flere private sykehjem føre til mindre makt til Fagforbundet? Har høyresiden tenkt å nekte folk å organiseres seg? Dette viser manglende forståelse for hvordan arbeidstakerorganisasjonene fungerer.

Hun skriver videre; ”Dessverre deltar ikke de rødgrønne i debatter om hvordan det offentlige kan få mest mulig ut av privat, kommersiell eldreomsorg, for eksempel gjennom anbudsregler og kontrollrutiner”.

Kommersiell eldreomsorg smaker ikke helt bra på tungen. Tenk på det. Kommersiell…. Hmmm noen skal tjene penger på dette… Det menes egentlig at det i bakgrunnen skal sitte eiere som skal ha utbytte på sine investeringer. Disse vil bli en ekstra kostnad som dekkes må over klientens konto. Ergo en dyrere, men ikke bestandig en bedre eldreomsorg. Innsparinger ved privat eldreomsorg går like mye utover de svake som innsparingene i offentlig sektor.

Hanne sier også; ” Det er ikke størrelsen på lommeboken til den gamle som avgjør kvaliteten på omsorgen, men økonomien og styringen i de ulike kommunene.” Slik er det i dag. Hvis profittkravet blir introdusert i eldreomsorgen, vil økonomien og styringen i de ulke firmaene avgjøre kvaliteten på tjenesten. Intet å vinne her.

Når det gjelder skattenivået her i landet er vi ikke noe mer tynget enn i andre land vi liker å sammenligne oss med. Litt ulikt fortavtrykk kanskje, men omtrent samme skostørrelse for å si det slik.

Hvordan en reduksjon i personbeskatningen skulle være med på å opprettholde og ikke minst, forbedre de statlige og kommunale tjenestene, er meg en gåte. Skatten vi betaler er en av mekanismene som er med og garanterer at alle får ta del i de goder landet gir oss. Her kan man diskutere i det vide og det brede om hvordan det skal gjøres, men å eksponere eldreomsorgen til utbyttekravet blir helt feil.

Som nevnt i innlegget om den svenske statsministeren tror jeg høyresiden i norsk politikk er ute etter å implementere utbyttefunksjonen i omsorgen her til lands. Det virker som om de ikke vil dele med alle, og i følge Hanne Skartveit skal retten til å organisere seg strypes.

Skattedebatten bør gå på utjevning og rettferdighet, og ikke på å introdusere enda flere kostnader inn i omsorgen gjennom en skattereduksjon.

Den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt sa på Dagsrevyen 22.august 2010 følgende setning: ” Vi fører en jobbpolitikk. De(de rødgrønne, red anm) foreslår å administrere arbeidsledighet. Vi har holdt i hop Sverige under finanskrisen og vist at vi er regjeringsdyktige. De har en tendens til å love alle alt.”

Det er fryktelig å høre slikt fra en regjerning som påstår å ha redusert skattene til vanlige folk.

La oss her og nå, fastsette det faktum at det finnes ingen annen måte å forvalte en nasjons pålagte plikt om å ta vare på alle innbyggere, enn nettopp ved å kreve inn skatter. Bortfall av skatter er lik bortfall av alle sosiale ytelser. Det er det samme som å samle rikdommen landet gir oss på enda færre hender. Flere vil gå alderdommen i møte som fattige, og det etter et langt liv ”på gulvet”.

Det som virkelig skremmer meg er den siste setningen. Den huser en helt uakseptabel forrakt for andre mindre tilgodesette grupperinger i samfunnet. Det å si ”De har en tendens til å love alle alt” viser at denne fløyen i svensk politikk ikke er beredt til å dele med andre. Noen skal ikke få ta del i den rikdommen landet gir folket som bor der. Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å stille den svenske statsministeren spørsmålet; Hvem skal få ta del i rikdommen, og hvem skal ikke…? Hvem skal bestemme dette?

Moderaterna i Sverige er sammenlignbar med vår høyre fløy. Vi har opp gjennom de siste årene hørt store lovnader fra den kanten om skattelette. En skattelette som på lang sikt fører til større forskjeller mellom der rike og de fattige. Og det gjøres ved at de som har minst skal få mindre og de som her mest skal få mer. Jevnfør debatten om formueskatten noen år tilbake. Et resultat av Skauge-utvalget.

Kjære høyre fløy; Skal ikke alle godene fordeles på alle?

Jeg vet ikke jeg, men den som tror at det er Oslo som støtter distriktene her på Vestlandet, må da ta forferdelig feil?

Strøm produseres i store mengder her. Så sendes den til Oslo hvor de betaler noen øre for den. Så gjør man Midt-Norge om til eget prisområde og vips så betaler vi to til tre ganger så mye for strømmen enn de på Østlandet. Vestlandet bidrar med kanskje mer enn tretti prosent av BNP. Bare Møre og Romsdal står for ti prosent av verdiskapningen her i landet. Oslo er til sammenligning et sentralt distriktskontor å regne.

Selv om jeg er medlem av Naturvernforbundet, vil jeg likevel antyde at naturvernfolket bør tenke seg godt om før de protesterer mot utbyggingen av kraftlinjen fra Sima til Samnanger. De bør i alle fall lytte godt til de argumentene som ligger til grunn for vedtaket om å bygge linja. De bør også i samme åndedrag komme med alternative løsninger.

Et alternativt forslag som er lagt på bordet er å grave ned kablene. Det vil etter ulike eksperters utsagn i hvert fall tidoble kostnadene. Kablene må isoleres. Skikkelig. Dernest må de graves ned med god innbyrdes avstand. Det er i dag ca tjue meters sikkerhetsavstand fra disse linjene som henger i luften. Tanken på at linjer med mangfoldige tusener av watt skal ligge rett under fotbladene på oss er lite oppmuntrende.

Det er greit å grave de ned over en åker, men her i Norge er det mye fjell. Da må det sprenges.

Tenk også over at jo mer det koster å bygge ut strømnettet i Norge, jo dyrere blir strømmen vi kjøper. Nettleien stiger. Vi vet av erfaring at de som bestemmer prisen på strømmen og de ulike relevante avgiftene har stor fantasi når det gjelde å begrunne en prisstigning.

Alternativet kan med andre ord ikke understøttes av økonomiske og tekniske årsaker.

Ved ikke å bygge ut slike linjer som dette vil vi få store problemer med å mette et stadig økende behov for strøm. Vi må gå inn i fremtiden med den beste løsningen på alle felt.

Ikke kan man i følge mange legge slike linjer over urørt villmark, ei heller over bebodde områder.

Hvor skal man bygge da, da du?