Etter en årrekke med erfaring fra tyngre kjøretøy er min erfaring at det beste vinterdekket av to like slitte dekk, er det med pigger.
Mange sier at det bare er noen få dager til sammen gjennom en hel vinter der du virkelig har bruk for pigger, og at det hovedsakelig er føreforhold der piggfrie funker like bra. Det er helt sant det, men den ene dagen, under den ene turen og den ene livsviktige oppbremsingen på piggdekkføre, ja da vil jeg ha piggene der. Men valget er ditt.
Lurer på hvor mange trafikkulykker med piggfrie dekk som kunne vært unngått om de hadde hatt piggdekk? Det finnes noen tall for det. Det er mange faktorer som fører frem til en ulykke, og atter mange som spiller negativt inn under selve hendelsen. La oss minimalisere mest mulig av disse.
I Sverige blir folk som kjører med piggdekk offentlig hengt ut som kjerringer. Dette er synd. Det er viktig at sjåføren føler at han har kontroll når man kjører bil. Om det er med eller uten pigger spiller mindre rolle. Hvis du føler du deg utrygg uten piggdekk, så legg på piggdekk.
Jeg synes det er ikke rett at myndighetene skal øke faren for personskader i trafikken bare for å spare noen kroner i asfalt. Skjønner at svevstøvet er et problem i tettbebygde strøk. Men skal man ha piggfritt, så må andre midler brukes for å minske risikoen tilsvarende. Og da blir det salting. Tror ikke gevinsten med forbud mot piggdekk blir så effektiv når man hiver på tonnevis med salt gjennom en vinter.
Hvert dødsfall i trafikken koster samfunnet nesten 30 millioner kroner. For oss andre er et liv uvurderlig. Jeg kjøper pigg også neste gang.
Aftenposten rapporterer fra OECD sine råd om norsk miljøpolitikk.
Her er et sitat:
Det betyr ifølge OECD at drivstoffavgiftene generelt bør heves – spesielt på diesel.
«Det finnes ingen miljømessig begrunnelse for hvorfor avgiftene på diesel er lavere enn på bensin. Det burde faktisk hvert stikk motsatt siden utslippene av CO{-2} pr. liter er 12 prosent høyere enn for bensin», skriver OECD. I dag går tre av fire nye biler i Norge på diesel. Avgiften på CO{-2} utgjør i dag 88 øre pr. liter for bensin, men bare 59 øre for diesel.
Som alle vet er avgiftene knyttet til bensin og diesel egentlig ikke der for å styre forbruket mot et mer miljøvennlig forbruk, men rett og slett for å generere inntekter til staten. Opprinnelig var det det som var tanken, men en eller annen plass mellom sekstiårene og i dag ble disse forbruksavgiftene konvertert til inntekt. I dag er staten avhengig av disse inntektene.
Kravene til å begrense utslipp, vil likevel alltid til syvende og sist gå ut over den vanlige mann i gata. Der får nok bilene stå mer enn før. Men blant de som tjener penger på transporten er tingene noe annerledes.
Der går nok vinningen bort i spinningen ved at de næringene som står for mest utslipp, kan legge økte transportkostnader over på kunder og klienter, og dermed blir ikke den miljømessige gevinsten særlig merkbar likevel. Faktisk kan utslippene innen denne sektoren øke siden lavere gevinst vil føre til større aktivitet for å møte kravene om stadig bedre inntjening.
Ikke greier staten med alle over 30 milliardene de tar inn i avgifter tilknyttet bil og bensin, å lage noe mer enn noen få smale veistumper her og der, og ei heller greier de å holde dagens veier i god nok stand. Har noen tenkt på at dårlig vedlikeholdte veier er med på å øke CO2 utslippene?
Er det mulig for myndighetene å endre bruken av avgifter slik at de igjen blir et effektivt middel for å styre forbruket mot et mer miljøvennlig samfunn?


Siste kommentarer