Norge er et protestantisk land tuftet på den kristne lære gjennom lover regelverk og normer. Og egentlig er det bra, men nå når andre maler er ankommet verdensscenen bør ikke være slik i et land der stadig minkende del av befolkningen bekjenner seg som kristne og en enda mindre kontingent som sier de faktisk tror på Gud, at ideer og strømninger som gir enkeltmennesker flere rettigheter i hverdagen skal bekjempes ut fra et religiøst ståsted.

Vi er alle mennesker med samme rett til livet og med lik rett til de goder landet vårt gir oss.

Den pågående stigmatiseringen og innsnevringen av de homoseksuelles og andre grupperingers selvfølgelige rettigheter hører ikke hjemme i et stadig mer sekulært moderne samfunn som Norge.

Det er hoderystende urimelig at selv om andelen av bekjennende kristne er liten og minkende skal de religiøse normene ha en slik dyptgripene innvirkning på våre alles liv.

Ekteskap inngått i en religiøs seremoni gir rettigheter i forhold til lovverket partnere og samboere er stengt ute fra. Det er kanskje hovedgrunnen til at kirkelige bryllup holdes i det hele tatt i dag. Mer enn behovet for bekreftelsen fra Vår Herre. En gang sa loven; Du er kvinne så du får ikke stemme. I dag sier den; Dere er ikke gift så du får ikke arve din livsledsager. Like sykt, egentlig.

Derfor i menneskerettighetenes navn gjør partnere, samboere og ektefolk lik for loven NÅ!

Vi er alle like, foran Gud og under loven.

Vi skal alle ha de samme rettightene overfor loven, skal vi ikke?