Gjennom over tjue år med ulike aktiviteter knyttet til den stadig raskere utviklingen innen den såkalte digitale verden, har jeg møtt på foreldre som er redd at alt dette nye vil virke forstyrrende på deres barns oppvekst og uvikling. På slutten av åttitallet og langt inn i på nittitallet var uttrykket å spille data synonymt med uttrykket å bruke en datamaskin. Om du fortalte noen at du satt seks timer foran datamaskinen en dag, så ble det straks oppfattet som at du hadde brukte åtte timer til å spille ett eller annet dataspill, og ikke brukt tiden på å sluttføre en seksti siders semesteroppgave over temaet ”Arne Garborg, hans diktning og liv”.

Det viser seg nå at datamaskiner i noen tilfeller har en negativ effekt på barn utvikling. Barns oppvekst må styres i riktig retning av voksne. Det vil innebære at de bruker mediet til å videreutvikle barnet. Det å spille er i utgangspunktet sundt, mene det å spille hele tiden er det ikke. Ett av problemene er at mange foreldre i dag vokste opp i den analoge verden.

Uansett så tror jeg at barn gitt den riktige motivasjonen kan utvikle seg raskere og lenger enn sine foreldre. Slik har det vel egentlig vært for hver nye generasjon i alle fall i historisk tid. Barn lærer det de vil lære, utfordringen blir da å styre den lærelysten i riktig retning.

Det går nesten ikke en dag i mitt liv uten at jeg har lært noe nytt. Det meste jeg lærer er gjennom jobb og via nettet. Forelesninger fra ulike skoler og universiteter ligger fritt på nettet, og hvem som helst kan sette seg ned og bare ta i mot kunnskapen. Nyttig? Tja, det er vel opp til den enkelte, men moro er det.

Et av mine favorittsteder i så måte er TED. Her kan man la seg utvikle av mennesker innen utallige fagmiljø som mer enn gjerne deler sine erfaringer og kunnskap.

I dag kom jeg over ”Hole in the wall”-konseptet til Sugata Mitra. Gjennom diverse eksperiment har han vist at barn kan lære, og lære godt, utenfor det tradisjonelle læremiljøet på en skole. Ja faktisk uten at det er lærere til stede. Ta deg tid til de ca 17 minuttene videoen varer, du vil ikke angre. Forelesningen er på engelsk, men på en grei hverdagslig engelsk uten faguttrykk.

Forelesningen fikk meg til å tenke på noen av Johan Hjelviks innlegg på sin blogg Frie Tankar. I sitt innlegg ”Kunnskapsdeling vsd. Lærartettleik” er han kanskje inne på det samme som Sugata Mitra. Noe å tenke på for de fleste som har og/eller jobber med barn. Men for all del, jeg tror ikke dette er veien å gå uten at lærere som skal styre prosessen er til stede.

Som Mitra sier i forelesningen; ”If there’s stuff on Google, so why do you need to stuff it into your head?” Albert Einstein sa noe lignende som svar på et spørsmål fra en beundrende journalist som undret seg over at Einstein måtte ha enormt mye kunnskap i hodet for å produsere slike avanserte teorier som relatitivetteorien. Einstein svarte med å si at han vet veldig lite, men han vet hvor han kan finne kunnskapen.

Kanskje en ide å av og til utfordre barn til å finne svar på ulike spørsmål og problem gjennom aktiv bruk av digitale hjelpemidler?