Dementi

De meninger og og ytringer som jeg legger ut her på bloggen Tresfjording er mine private og reflekterer på INGEN MÅTE holdninger og standpunkt i de lag og organisasjoner jeg på ulike måter er tilknyttet.

Om meg

skole

KommuneborsenVestnes

(klikk på bildet for en større versjon)

Se hele listen her…

Her MÅ det gjøres noe!

 

Old book

Fyst av alt vil eg seie at eg ikkje likar endinga –heit!

Det er for meg ei stor ulukke at denne verbale ”penetreringa” frå bokmålet dukka opp på slutten av det førre århundre.

Som eit skot frå ei litterær hoft vart fleire ord og endingar frå bokmål skote inn i den nynorske bastionen sine solide veggar.

Nynorsk er eit flott skriftspråk, med kognitive verdiar bokmålet berre kan drøyme om. Dei som har lest Vesaas eller Garborg og ikkje å gløyme Sande eller Nesdal, skjønar kva eg meinar med det.

Endinga –heit er for meg ein skamflekk i språket. Det heiter vel siste nytt, eller nyhende på nynorsk. Like eins er ordet ”blei”. For meg er ein blei noko heilt anna. På nynorsk heiter det vart. Punktum og ferdig med det.

 

 

 

I dette biletet frå allkunne.no er det tydeleg at to skriftsspråk vil føre til at fleire av de som veks opp i eit tospråkleg miljø, ofte ikkje skriv reint på nokon av dei. Her ser dykk at ordet ”gav” er brukt endå det er eit bokmålsord. På nynorsk heiter det vel ”ga”.

image

 

 

 

 

 

 

 

 

Også er det dette med bokmålsord som inneheld pre- og suffiksa an- be- -het –else. Slike finst ikkje på nynorsk.

 

image

 

 

 

 

 

 

 

Kan me alle skrive heilt reint på eit språk når det finst to så like målføre?

SugataMitraGjennom over tjue år med ulike aktiviteter knyttet til den stadig raskere utviklingen innen den såkalte digitale verden, har jeg møtt på foreldre som er redd at alt dette nye vil virke forstyrrende på deres barns oppvekst og uvikling. På slutten av åttitallet og langt inn i på nittitallet var uttrykket å spille data synonymt med uttrykket å bruke en datamaskin. Om du fortalte noen at du satt seks timer foran datamaskinen en dag, så ble det straks oppfattet som at du hadde brukte åtte timer til å spille ett eller annet dataspill, og ikke brukt tiden på å sluttføre en seksti siders semesteroppgave over temaet ”Arne Garborg, hans diktning og liv”.

Det viser seg nå at datamaskiner i noen tilfeller har en negativ effekt på barn utvikling. Barns oppvekst må styres i riktig retning av voksne. Det vil innebære at de bruker mediet til å videreutvikle barnet. Det å spille er i utgangspunktet sundt, mene det å spille hele tiden er det ikke. Ett av problemene er at mange foreldre i dag vokste opp i den analoge verden.

Uansett så tror jeg at barn gitt den riktige motivasjonen kan utvikle seg raskere og lenger enn sine foreldre. Slik har det vel egentlig vært for hver nye generasjon i alle fall i historisk tid. Barn lærer det de vil lære, utfordringen blir da å styre den lærelysten i riktig retning.

Det går nesten ikke en dag i mitt liv uten at jeg har lært noe nytt. Det meste jeg lærer er gjennom jobb og via nettet. Forelesninger fra ulike skoler og universiteter ligger fritt på nettet, og hvem som helst kan sette seg ned og bare ta i mot kunnskapen. Nyttig? Tja, det er vel opp til den enkelte, men moro er det.

Et av mine favorittsteder i så måte er TED. Her kan man la seg utvikle av mennesker innen utallige fagmiljø som mer enn gjerne deler sine erfaringer og kunnskap.

I dag kom jeg over ”Hole in the wall”-konseptet til Sugata Mitra. Gjennom diverse eksperiment har han vist at barn kan lære, og lære godt, utenfor det tradisjonelle læremiljøet på en skole. Ja faktisk uten at det er lærere til stede. Ta deg tid til de ca 17 minuttene videoen varer, du vil ikke angre. Forelesningen er på engelsk, men på en grei hverdagslig engelsk uten faguttrykk.

Forelesningen fikk meg til å tenke på noen av Johan Hjelviks innlegg på sin blogg Frie Tankar. I sitt innlegg ”Kunnskapsdeling vsd. Lærartettleik” er han kanskje inne på det samme som Sugata Mitra. Noe å tenke på for de fleste som har og/eller jobber med barn. Men for all del, jeg tror ikke dette er veien å gå uten at lærere som skal styre prosessen er til stede.

Som Mitra sier i forelesningen; ”If there’s stuff on Google, so why do you need to stuff it into your head?” Albert Einstein sa noe lignende som svar på et spørsmål fra en beundrende journalist som undret seg over at Einstein måtte ha enormt mye kunnskap i hodet for å produsere slike avanserte teorier som relatitivetteorien. Einstein svarte med å si at han vet veldig lite, men han vet hvor han kan finne kunnskapen.

Kanskje en ide å av og til utfordre barn til å finne svar på ulike spørsmål og problem gjennom aktiv bruk av digitale hjelpemidler?