- BILDER: Fikstivalen 2012
- Rauma i klasse for seg
- Fra Høgskolen til suksessbedrift
- Tresfjordbrua blir lengre
- Kolliderte med trailer - uklart skadeomfang
- Enighet om forslag til samarbeidsavtale
- For fort på Vestnes
- Lyntog til Romsdal
- Hærverk på bil
- UKM er i gang
- 20 kr i bompenger
- Stor forskjell på orkanskadene i romsdalskommunene
- Innbrot på biblioteket
- Ferjekaos mellom Molde og Vestnes
- Ulik takst for bom-naboer
Om meg
Vi trenger linja…
Publisert 6. august 2010 | 
Jeg vet ikke jeg, men den som tror at det er Oslo som støtter distriktene her på Vestlandet, må da ta forferdelig feil?
Strøm produseres i store mengder her. Så sendes den til Oslo hvor de betaler noen øre for den. Så gjør man Midt-Norge om til eget prisområde og vips så betaler vi to til tre ganger så mye for strømmen enn de på Østlandet. Vestlandet bidrar med kanskje mer enn tretti prosent av BNP. Bare Møre og Romsdal står for ti prosent av verdiskapningen her i landet. Oslo er til sammenligning et sentralt distriktskontor å regne.
Selv om jeg er medlem av Naturvernforbundet, vil jeg likevel antyde at naturvernfolket bør tenke seg godt om før de protesterer mot utbyggingen av kraftlinjen fra Sima til Samnanger. De bør i alle fall lytte godt til de argumentene som ligger til grunn for vedtaket om å bygge linja. De bør også i samme åndedrag komme med alternative løsninger.
Et alternativt forslag som er lagt på bordet er å grave ned kablene. Det vil etter ulike eksperters utsagn i hvert fall tidoble kostnadene. Kablene må isoleres. Skikkelig. Dernest må de graves ned med god innbyrdes avstand. Det er i dag ca tjue meters sikkerhetsavstand fra disse linjene som henger i luften. Tanken på at linjer med mangfoldige tusener av watt skal ligge rett under fotbladene på oss er lite oppmuntrende.
Det er greit å grave de ned over en åker, men her i Norge er det mye fjell. Da må det sprenges.
Tenk også over at jo mer det koster å bygge ut strømnettet i Norge, jo dyrere blir strømmen vi kjøper. Nettleien stiger. Vi vet av erfaring at de som bestemmer prisen på strømmen og de ulike relevante avgiftene har stor fantasi når det gjelde å begrunne en prisstigning.
Alternativet kan med andre ord ikke understøttes av økonomiske og tekniske årsaker.
Ved ikke å bygge ut slike linjer som dette vil vi få store problemer med å mette et stadig økende behov for strøm. Vi må gå inn i fremtiden med den beste løsningen på alle felt.
Ikke kan man i følge mange legge slike linjer over urørt villmark, ei heller over bebodde områder.
Hvor skal man bygge da, da du?
Storebror bommer igjen…
Publisert 2. august 2010 | 
Atter er en gang er det endringer i lovverket på vei. Endringer som er ment å gjøre det vanskelig for en gruppering å utøve sin ”hobby” på en slik måte at det går utover en selv og ikke minst andre. Igjen bommes det grovt!
De spillegale skal forsynes med kjepper i hjulene og en av dem er en sperring av betaling over bankkort til spillekasinoer i utlandet. En sperre som enkelt kan omgås. Veldig enkelt… Grov bom.
Vi har friskt i minne en annen kjepp i hjulet, nemlig det å stanse alkoholsalget i butikkene kl 17:00 selv om butikken var åpen til langt på kveld. Nok et tiltak som lett kunne omgås… Grov bom.
Men…
Disse hindringene rammer etter min mening feil og gjør det slik at de som ikke er så hardt bitt av alkohol- eller spillebasillen, glemmer hele greia og driter i det. De som vil ha en øl i kjøleskapet bare for å ha den der, lar være å kjøpe øl. De som virkelig drikker går likevel over stokk og stein for å få sin alkohol.
De som ikke er så hardt bitt av spillebasillen spiller Lotto i stedet. De som er spillegale de tar det ekstra skrittet og spiller på utenlandske nettsteder likevel.
Disse to tiltakene rammer dermed i første rekke de som ikke skulle rammes.
Vi husker protestene da staten i 2007 forbød spilleautomater. De ville vel ha inntektene selv siden de kjøpte inn hundrevis av automater Norsk Tipping skulle plassere ut. Igjen ble feil gruppe lidende. De spillegale endret metoder i takt med lovendringene og fortsatte sin store kjærlighet, mens vi andre som spilte bort en tier i ny og ne for å støtte redningsselskapet mistet den lille moroa…
Loven skal være lik for alle sies det, men hva med de gangene loven rammer skjevt?
Finnes det andre måter å hjelpe sine medmennesker enn å stramme inn lovene?
NRK-lisensen atter en gang
Publisert 1. august 2010 | Kringkastingsavgiften
Lovpålagt offentlig avgift som alle som har fjernsynsmottager (TV–apparat) må betale. Én avgift pr. husstand. Inntektene går til drift av NRK.
Størrelsen på kringkastingsavgiften fastsettes av Stortinget. For 2010 er avgiften på 2434,32 kroner.
I 2009 var det 1890 000 lisensbetalere i Norge. Antallet lisensbetalere har aldri vært høyere.
Cirka 95 prosent av NRKs inntekter kommer fra kringkastingsavgiften. I fjor var NRKs samlede inntekter på 4,5 milliarder kroner.
Kilder: NRKs årsregnskap 2009, Forskrift til Lov om kringkasting
Det er krefter i dag som vil at alle tekniske innretninger som kan vise NRK sine sendinger skal betale TV-lisens. Det gjelder i første rekke mobiler og PC’er, men de ser helst at alt som kan vise sendingene skal belemres med lisensen.
Debatten der AP vil innføre lisensen over alt, via Høyre som vil finansiere NRK over statsbudsjettet til FRP som vil ha en løsning med en reklamefinansiert kanal, viser at ingen kraftige røster taler seernes sak.
Først la meg si; TV-lisensen etter min personlige mening er en avdanket relikvie fra forrige årtusen, og representerer en tydelig negativ konkurransevridning i markedet. Andre aktører, som ikke nyter godt av å få nesten 4,5 milliarder kroner på kontoen hvert år, stiller med store handikap i konkurransen om seerne. Dette tallet er for eksempel over dobbelt så mye som det reklamefinansierte TV 2 AS greier å hanke inn fra det samme markedet.
En utvidelse av lisensen vil ytterligere øke denne urettferdigheten, som kanskje ikke er helt i tråd med norsk lovverk ut over §1 1. ledd i loven om fjernsynsmottakere. Lover som skal trygge en sunn konkurranse i ethvert marked. Dette innebakte måle i lovverket skal være med på å sikre oss forbrukere gode tilbud til akseptable priser.
Men ingen av debattantene nevner NRK sin rolle oppi det hele.
Slik det er streket opp i stortingsmeldingen ”Kringkasting i en digital fremtid” fra 2007, mener AP i dag at TV-lisensen bør utvides til å gjelde alle innretninger som man kan se NRK TV på.
Dette vil jo styrke NRK sin mulighet for å øke inntekten sin betraktelig for hver teknodings de gjør sine sendinger tilgjengelig for.
Gjennom de siste tre tiår har datateknologien gitt oss en mengde nye duppedingser som kan vise multimedia fra ulike kilder. Det er intet som tyder på at det i fremtiden ikke vil komme minst like mange nye slike.
Hvis NRK kan innlemme disse nye dingsene etter hvert som de dukker opp på arenaen, i sin lisensløsning, og dermed, nesten uten å gjøre noe som helst, øke sine inntekter betraktelig. Alt de trenger å gjøre er å gjøre sendingene sine tilgjengelig for disse nye gadget’ene.
Som et resultat av dette vil hver enkelt av oss som kanskje har en TV i stua, en mobil i lomma og en Kindle på nattbordet, samt en DVD i bilen, og kanskje en tilsvarende dings på hytta, måtte betale alt for mye for sendingene fra NRK.
Nei, dette går over stokk og stein!
Siste kommentarer