Dementi

De meninger og og ytringer som jeg legger ut her på bloggen Tresfjording er mine private og reflekterer på INGEN MÅTE holdninger og standpunkt i de lag og organisasjoner jeg på ulike måter er tilknyttet.

Om meg

trafikk


Denmark: Clever way to stop speeding by kj1983

Et alternativ til strekningsmåling over alt. Her kan jo alle landets biler overvåkes non stop døgnet rundt…

Burde jo føre til en enorm inntekt til staten…

Men kanskje det store her er at samme systemet kan brukes som en hastighetsbegrenser og aldri tillate noen som helst til å kjøre for fort.

Ambulanser, men ikke politi unntatt… Smilefjes

128821_car_study_10Aftenposten rapporterer fra OECD sine råd om norsk miljøpolitikk.

Her er et sitat:

Det betyr ifølge OECD at drivstoffavgiftene generelt bør heves – spesielt på diesel.

«Det finnes ingen miljømessig begrunnelse for hvorfor avgiftene på diesel er lavere enn på bensin. Det burde faktisk hvert stikk motsatt siden utslippene av CO{-2} pr. liter er 12 prosent høyere enn for bensin», skriver OECD. I dag går tre av fire nye biler i Norge på diesel. Avgiften på CO{-2} utgjør i dag 88 øre pr. liter for bensin, men bare 59 øre for diesel.

Som alle vet er avgiftene knyttet til bensin og diesel egentlig ikke der for å styre forbruket mot et mer miljøvennlig forbruk, men rett og slett for å generere inntekter til staten. Opprinnelig var det det som var tanken, men en eller annen plass mellom sekstiårene og i dag ble disse forbruksavgiftene konvertert til inntekt. I dag er staten avhengig av disse inntektene.

Kravene til å begrense utslipp, vil likevel alltid til syvende og sist gå ut over den vanlige mann i gata. Der får nok bilene stå mer enn før. Men blant de som tjener penger på transporten er tingene noe annerledes.

Der går nok vinningen bort i spinningen ved at de næringene som står for mest utslipp, kan legge økte transportkostnader over på kunder og klienter, og dermed blir ikke den miljømessige gevinsten særlig merkbar likevel. Faktisk kan utslippene innen denne sektoren øke siden lavere gevinst vil føre til større aktivitet for å møte kravene om stadig bedre inntjening.

Ikke greier staten med alle over 30 milliardene de tar inn i avgifter tilknyttet bil og bensin, å lage noe mer enn noen få smale veistumper her og der, og ei heller greier de å holde dagens veier i god nok stand. Har noen tenkt på at dårlig vedlikeholdte veier er med på å øke CO2 utslippene?

Er det mulig for myndighetene å endre bruken av avgifter slik at de igjen blir et effektivt middel for å styre forbruket mot et mer miljøvennlig samfunn?

654053_trip_expensesDet verste med bompenger er at de som må betale rett og slett ikke har noe annet valg.
Øvrigheta bestemmer at her blir det bompenger, vær så god betal.
De samme bestemmer at her skal bompengeperioden forlenges, vær så god betal.
De kan også bestemme at det skal samles inn flere midler til andre veier enn den bompengestasjonen er bygget for. Betal.

Dette er bompengelandet

Dropper handelen grunnet bompenger

Bompengeutgiftene er doblet siden 2001

Med andre ord; Økning i kostnadene for å forflytte seg rundt om kring i sin daglige dont, kan slå hardt ned på et lite samfunn.

Det paradoksale er at selv med bompengeordningen forfaller veiene våre i et stadig større tempo. Vi bygger nytt og lar det stå til forfalls, ser det ut til.

172434_accident_1Norske politikere har i mange tiår hatt et uttalt mål for øyet når det gjelder drepte og skadde i trafikken her i landet, en visjon de kaller nullvisjonen. Det vil si at målet er null drepte i trafikken.

Tall fra SSB viser at de aller fleste dødsfallene i trafikken skjer ved møteulykker eller utforkjøringer. En stor del av disse igjen har sin opprinnelse i fart og manglende kjørekompetanse.

Som en del av kampen mot dødsulykkene er det i dag rundt 400 fotobokser i operativ stand på norske veier. Hver fotoboks kan vise til en bedring i trafikkbildet en kilometer før og etter boksen. Det vil si at under 1 – en – prosent av veien merker effekten av fotoboksene. Med andre ord over 99 % er overlatt til tilfeldige manuelle kontroller.

Hvis vi også legger inn faktoren der det anslås at hvert dødsfall i trafikken koster samfunnet ca tretti millioner kroner, vil også enhver reduksjon i dødsfallene gi en økonomisk gevinst som kan brukes til oppgradering av veinettet. Vi vet jo alle i dag at dette vedlikeholdsmessig ligger nede for telling.

Hvorfor er ikke nye veier bygget slik at i alle fall de to største årsakene til dødsfall i trafikken er eliminert? Hvilken logikk ligger bak forfallet av veiene våre?

Hvorfor ikke påby ferdsskriver i alle biler, eller en nærmere tilknytning til GPS-tekonlogien?

Hva med andre faktorer, som for eksempel et illebefinnende? Sovende sjøfører? Hindrer veien i det hele tatt at en “førerløs” bil påfører andre trafikanter skade?

Er avgifter den rette veien å gå? Er avgifter hovedgrunnen til at antallet drepte i trafikken er blitt nestens halvert de siste årene?