Det er med hevet øyenbryn at jeg ser staten strammer inn reglene for prikkbelastningen ved å gi flere prikker for flere forseelser uten å heve grensen for inndragelse av førerkortet.

Det er klart at det skal være regler, og det er klart at brudd på disse skal medføre en eller annen straff. Om denne ordningen fungere kan du lese i denne evalueringen fra 2008

Greit nok dette… Men…

Det er ikke den jevne mann i gata som med en liten trudelutt umerkelig føyer seg inn i trafikkbildet som oftest er årsaken til de verste ulykkene. Nei, det er det de som på veiene våre oppfører seg annerledes enn trafikken rundt dem.

Vi har sett dem tråkle seg gjennom en hundrebilers ferjekø. Vi har sett dem på natten komme i hundre og femti, minst. Vi har sett dem knytte neven til syklister og andre myke trafikanter. Vi har sett dem gi full gass for å rekke trafikklyset. Disse har alltid vært der, desverre.

Svinekjøringen blant ungdommen er nok verre i dag enn den var for tretti, førti år siden. Men det er hovedsakelig fordi de i dag har biler de bare kunne drømme om den gangen, ikke fordi dagens ungdom er mer gæren. Problemet med disse sjåførene er at de i et fatalt øyeblikk driter i regler og straffer, og dermed gjør uoverveide handlinger som setter deres eget, og ikke minst andres liv i fare. Husk, det er førerfeil som er årsaken til de fleste ulykker.

Men det som hever mitt øyebryn i dag er den tilsynelatende totale mangelen på tiltak for å stanse disse som i et gitt øyeblikk setter andres liv i fare. Det har det ikke skjedd noen verdens ting på et halvt århundre på akkurat dette punktet. Man setter opp lover og regler med tilhørende straffer som gjelder alle og enhver, mens det ikke gjøres noe særlig for å stoppe de som i et lite øyeblikk ikke bryr seg om noen verdens ting enn seg selv.

Er det ikke på tide å ta tak i dette?

… men hvordan?